Sykkelen til Andreas

Andreas kjøpte seg ny sykkel i forrige uke, dette er den nye motorsykkelen hans.

Her er flere bilder:

Domenet er ikke oppe og går ennå, så inntil videre ligger bloggen fortsatt her. Det nye domenet mitt er www.morkknutsen.com

Alle selskaper som i en eller annen form leverer digitale produkter til forbrukerne frykter piratkopiering. Men på mange måter er dette bransjens egen feil. De ble til slutt for opptatt av penger. Hadde samspillet vært bedre, hadde dette problemet ikke vært så stort. La oss gå 10 år tilbake i tid. Året er 1999, den kalde høstvinden har begynt å blåse og jeg har akkurat fylt 12 år. Hjemme i stua står en iMac (andre generasjon av den mac-maskinen som kun besto av en skjerm, ikke et eksternt kabinet) og napster var på alles lepper. Den gangen var det ingen som tenkte på eller brydde seg om at det å laste ned musikk var ulovlig, det var like greit som å surfe på internett. Men hvorfor tok denne greia egentlig av?

Kanskje fordi CDene kostet 200 kr per stykk? Kanskje fordi det var enkelt? Og definitivt fordi det var gratis. Men det er likevel ikke nok. De aller fleste mennesker er villig til å betale for en tjeneste, (selv om det finnes et gratis alternativ) så lenge tjenesten er god nok. La meg illustrere det med et enkelt eksempel. De aller fleste ville valgt å betale for en parkeringsplass så lenge den var rett utenfor kjøpesenteret, selv om det ligger en gratis parkeringsplass 200 meter unna. Dette er fordi prisen for å parkere i den tiden man skal handle er så lav, at man synes dette er helt greit.

Istedenfor å prøve å overliste piratindustrien ved å komme med kreative og smarte løsninger, valgte desverre bransjen å gå til krig mot piratene. Middelet de brukte var DRM, Digital Rights Management, som er en kopisperre som begrenser friheten til produktet. Med andre ord, om du kjøpte en DRM-beskyttet sang på for eksempel iTunes, så kunne ikke denne sangen spilles av på andre MP3spillere enn iPod, eller brukes i andre program enn iTunes. Hva skjer når man begrenser friheten til et produkt som du selger? Folk slutter å kjøpe produktet ditt.

Dette førte bare til en økning av nedlasting av opphavsrettbeskyttet materiale. Som igjen førte til mer kriging. Apple ble anmeldt av forbrukerrådet på grunn av sin DRM-sperre, og tapte saken. Etter dette ble Apple nødt til å fjerne sin DRM-beskyttelse og man får nå bruke sangene man kjøper fra iTunes (nesten) fritt.

Jeg er imot piratkopiering. Dette er ikke fordi jeg synes synd på bransjen, men fordi det ødelegger for artister som prøver å leve av musikken sin. Ingen har lyst til å bruke tid og energi på noe, for å så se at andre stjeler det du har laget. I det siste har heldigvis noen i spillbransjen skjønt poenget, noe spillerne som spiller en piratkopiert av spillet “Batman Arkham Asylum” får erfare. Dette er kanskje den beste løsningen på dette problemet som jeg har sett sålangt.

Det er en vanskelig balanse mellom å beskytte opphavsretten og å beskytte brukerrettigheter. Man kan ikke selge et produkt til noen, og så si at man ikke får bruke produktet som man vil. På den andre siden så må ikke denne tilliten misbrukes. I henhold til lov om åndsverk har man ikke rett til å gjøre eksemplar av verk tilgjengelig for allmennheten, og det gjør man jo om man deler piratkopiert musikk.

Jeg har tro på at denne krigen snart er over, både programmer som Spotify og Wimp viser at bransjen prøver nye metoder som faktisk funker. Har du lyst til å lese mer om denne saken? Ta en titt på denne artikkelen på dagbladet.no i dag.

Fotografene er relativt ferske og har ikke så mye erfaring, noe som kan inspirere andre fotografer som er litt i samme båt. Selv er jeg en relativt fersk fotograf, og da føles det litt greiere å lese enn blogg hvor andre nybegynnere kan gjøre feil og dele de med deg, enn å lese blogger av proffe fotografer som “aldri” tar dårlige bilder.

Mittt kamera - Canon Eos 1000D med Sigma 55-200 F1:4-5,6

Det som gjør filmen så bra er dens uforutsigbarhet. Selv om filmen har sine klisjeer for å tilfredstille barna, så blir man stadig overrasket over hvor veien går videre i handlingen. Selv om filmen på mange måter er en barnefilm, er det mange elementer som henvender seg til en eldre aldersgruppe, med hint og tegn barn ikke får med seg.

Før jeg røper noe særlig av handlingen, vil jeg heller komme med en anbefaling om å se denne filmen, den er virkelig morsom og det er spennende hvordan Disney velger å fokusere på ting som eldreomsorg og hvordan det er å bli gammel i denne filmen, og som forsøpling og futurisme i Wall-E.

Her er det bare å komme seg på kino!

Ps: Nå har det kommet en anmeldelse av filmen fra Dagbladet.no

Tematikken rundt ytringsfrihet og tausehetsplikt er vanskelig. Jeg ser problematikken rundt det å utgi en bok som i detalj utgir kritiske detaljer om utenlandske operasjoner. På den andre siden er det kanskje en grunn til at en slik bok blir skrevet og ønsket utgitt.

Jeg tror ikke denne personen er ute etter å sverte det danske forsvaret, men heller å dele sine opplevelser med andre. Og det har han all rett å gjøre. Han burde kanskje tenke litt mer på hva som er best å utelate, og kanskje ikke skrive så detaljert som han har gjort. Men det er bare mine synspunkter. Jeg er interessert i å lese boken. Det er ikke for å få innblikk i danske hemmeligheter, men for å få et innblikk i en spesialsoldats liv i Afganistan.

Det at Twitter ikke vil nå like store høyder som Facebook er det nok flere av oss som har skjønt allerede. Ikke det at det er noe galt med twitter, men det passer nok ikke for alle.
Facebook er et sosialt nettverk som fungerer godt til å publisere, diskutere og holde seg oppdatert på vennefronten med venner og familie, og legge ut bilder fra årets sydentur for eksempel.

Twitter fungerer derimot bedre som en slags plattform for arbeidslivet, hvor man kan diskutere mer praktiske ting, stille spørsmål og få hjelp blant folk som driver i samme eller lignende bransje som deg selv. På den måten blir Twitter mer rettet for folk som driver med sosiale medier i hverdagen på et annet plan enn for eksempel Facebook.
Et annet aspekt ved Twitter som ikke Facebook har, er muligheten til å holde seg oppdatert på nyheter. På Twitter har man muligheten til å sende videre det andre har skrevet, slik at det sprer seg som ild i tørt gress om nyheten er brennhet!

Jeg tror at Twitter vil fortsette å vokse seg større, men tjenesten vil aldri nå høydene til Facebook. Og det er jeg egentlig glad for. Til sitt bruk er det nemlig ingenting som slår Twitter nå om dagen.

Har du lyst til å diskutere denne saken eller komme med innspill, er det bare å legge igjen en kommentar eller skrive til meg på twitter (brukernavnet mitt er @paalharald)

Kanskje er nettopp denne boken gjennombruddet for de digitale lesebrettene, som sålangt har vært underlegen vanlige papirbundne bøker når det kommer til salg.

Når det gjelder selve boka skrev dagbladet på tirsdag at Brown har pusset advokater på VG etter at de trykket en anmeldelse av boka før den angitte sperrefristen. VG publiserte en anmeldelse av boka på fredag, selv om den offisielle datoen var mandag denne uka. Blir spennende å følge utviklingen av saken.

1: Miller’s crossing (av brødrene Coen)
2: Blue Velvet (av David Lynch)
3: Wild at heart (av David Lynch)
4: The conversation (av Francis Ford Coppola)
5: Stalker (av Andrei Tarkovsky)
6: Angel Heart (av Alan Parker)

Har også planer om å se den nye Disney/Pixarfilmen “Up” i helgen, den har fått mye skryt så det gleder jeg meg til!